Kule.




Mennskeheten har siden sin opprinnelse hatt en genuin interesse for å kaste. Det første urmennesket kastet naturlig nok steiner som ikke behøvde bearbeides. Siden, og i takt med menneskeartens utvikling og evne til å lage redskap kom spyd, slegge i form av store hammere og diskoser. Kasting av store, runde stener, altså kulestøt må anses å være begynnelsen. Kjent fra førkristen tid er Herakles, sønn til Zeus, med sine enorme krefter var han sannsynligvis stenstøtingens ukronede konge. Fra ca. 1100 tallet var kulestøt særlig utbredt i Skotland, Bayern og Sveits. Den første målte og registrerte verdensrekord med kule 7.26kg (16 pund - kanonkule) var i 1827 pålydende 11.43. Rekoldholderens navn var William Goodfellow. For 100 år siden, i 1904, var verdensrekorden 14.88, i 1950 var den 17.95, i 1960 var den 20.09, og i dag 23.12. Kvinner begynte ikke å konkurrere før i 1907, da med 3.6kg kule, siden med 5kg kule, før man i 1924 bestemte kulens vekt til 4kg. Øst Europa har dominert kulestøt for kvinner etter andre verdenskrig. Rekorden er i dag 22.63, et helt ufattelig resultat, kanskje verdens beste idrettsresultat overhodet, sammenlignet med hva en gjennomsnittelig kvinne kan prestere.


Kule hinkteknikk.


Bildeserie av Conny Carlson.


TEKNISKE "KRAV".
5 hovedpunkter med kommentarer.

  • 1. TYNGDEN OVER HØYRE BEIN I STARTEN.
    (Bilde 1 & 2)Dette kan kanskje virke selvsagt, men her er flere muligheter for å ødelegge et effektivt hink. Feil i starten vil forplante seg og forsterke seg videre i støtet.Det en i første rekke bør unngå er "å sette seg"/ initiere hinket ved å stikke rumpa ut

  • 2. TYNGDEN OVER HØYRE BEIN I HINKET.
    (Bilde 3 & 4)Dette kan virke umulig, men det som menes er følgende: Man starter hinket med å lage en motbevegelse (opp/ned-bevegelse) over høyre bein (bøye i hofte og høyre bein) samtidig med at venstre bein trekkes mot høyre bein (IKKE lenger enn at venstre lår er paralelt med høyre lår). Det er her man skal unngå "å sitte" !! Følgende skjer også samtidig og i en direkte påfølgende bevegelse: Noe "fall" + strekking av høyre og venstre bein. Dette virker på følgende måte: Venstre bein fungerer som en motkraft og øker effekten/kraften i høyre beins strekking. Resultantkraften gjennom høyre bein skal virke gjennom tyngdepunktet (heretter kalt TP).Når man snakker om "å falle av høyre bein" i starten resulterer dette i følgende:Det skapes rotasjon rundt høyre fot (kontaktpunktet med bakken) og som igjen medfører en kjapp og ueffektiv overføring av tyngden til venstre bein i midtfasen.Sitter man når hinket/fallet starter, vil tyngden "allerede" være over venstre bein.Starter svingbeinet (venstre bein) for tidlig, kan dette medføre tre ting:

    1. Et resultatløst "spark i lufta",2. Venstre bein strekkes for høyt og det vil ta lang tid før det kommer i bakken igjen, og / eller,3. Det skapes en rotasjon rundt TP slik at høyre bein lander i en slags "stemposisjon". For å komme videre fra den posisjonen må overkroppen koples inn - tyngden overføres til venstre bein UTEN at det kan opparbeides kraft fra beina.

    En for tidlig strekking av venstre bein vil uansett medføre en for dårlig motkraftshjelp til høyre bein. Venstre bein gir ikke et DIREKTE bidrag til framdriften i ringen. Isolert sett vil en strekking av venstre bein yte kraft motsatt av støtretninga !Overkroppens betydning for effektiv bruk av høyre bein må understrekes. Overkroppen virker også som en motkraft til høyre bein. Derfor er det viktig at overkroppen ikke rettes opp/strekkes for tidlig eller brukes som "hjelp for å komme i gang". Overkroppen rettes opp som en følge av beinas jobbing og dette må skje "i lufta"/under hinket(etter motkraftsbevegelsen). Den kan ellers lett medvirke til at tyngden overføres for tidlig til venstre bein i midtfasen.

    Vanlige "hjelpeøvelser" for å unngå at man "åpner seg" i midten er:

  • Blikket holdes bevisst bakover gjennom hinket (lengst mulig).
  • Venstre arm holdes aktivt tilbake.
  • Overkroppen holdes "langt"/"lenge" tilbake.

    "Faren" med disse hjelpeøvelsene er at hofta "sklir ut" i starten. Det kan skapes rotasjon rundt TP.Kasteren kommer for seint ned med venstre bein (samt får vanskeligheter med å komme videre (med beina) i midten - utøveren må "dreie gjennom seg selv" fordi armen holder overkroppen tilbake !

    3. TYNGDEN OVER ET AKTIVT HØYRE BEIN I MIDTEN OG TIDLIG LANDING MED VENSTRE BEIN (blokk). (Bilde 4 )
    Først kan nevnes den ønskede posisjon (tilnærmet) ved landing i midten: Overkroppen "naturlig" tilbake (ikke tvunget). Relativt oppreist i overkroppen (hofta "under"). Tyngden mest mulig over høyre bein samtidig med at man har god kontakt med venstre bein/side ("blokka"). Denne kontakten er avhengig av hoftas plassering ! Med hofta "ute i støtretninga" er det ikke lett å ha god kontakt med venstre bein/hofte. Grunnlaget for en slik posisjon skapes fra starten.
    Det neste som må understrekes er at:
    ALL KRAFT SOM TILFØRES KULA SKAL "GÅ VIA" VENSTRE BEIN/SIDE !!
    Derfor er det av ytterste viktighet at det oppnås tidlig kontakt med venstre bein !!

    4. HØYRE BEIN JOBBER MOT VENSTRE BEIN/SIDE (BLOKK) FØRST I UTSTØTET. (Bilde 5-7)
    Dette er den viktigste delen av støtet. Det er her kraften som skal tilføres kula skapes. Når ordene "jobber mot" er brukt, skyldes dette at hver enkelt utøver må finne ut av riktig kombinasjon mellom dreining/strekking av høyre bein mot blokka. Blir det for mye dreining kan dette medføre rotasjon rundt høyre side. Dette er selvsagt ikke ønskelig. Det er heller ikke bra det blir en ren strekking av høyre bein. Dette kan medføre at det kun skjer en overføring av tyngden til venstre bein uten at det opparbeides spenn/kraft. Det skal sies at en ensidig riktig strekking av høyre bein mot en riktig fungerende blokk kan virke meget effektivt (jfr. Timmermann).
    Det som skal skje:
    Farten (kraften) fra hinket "fanges opp" av venstre bein (blokka). Denne kraften økes, ved at:

  • Høyre bein jobber mot venstre bein/side. Hvis blokka fungerer riktig, vil høyre bein/hofte trykkes fram og skape vinkelutslag mellom hofteaksen og skulderaksen (som igjen skaper spenn/kraft i brystet/høyre skulder). Her må altså blokka virke slik at ikke venstre hofte også skyves fram. Da forsvinner kraften til hofta og ikke videre oppover.
  • Blokka virker altså fra venstre fot og helt opp til venstre skulder. Skal det skapes et effektivt spenn i brystet, må overkroppen ha vært holdt "avslappet" inntil beina har skapt dette spennet. Dette kan skje hvis beina kommer tidlig på plass(hofta er på plass). Uten solid base (og riktig hofteplassering) er det ikke lett å holde overkroppen avslappet !

    5. ARM AVSLUTTER STØTET SOM EN DIREKTE FØLGE AV DET SOM HAR SKJEDD I DET FOREGÅENDE PUNKT. (Bilde 8)

  • Overføringa av kraften til armen og kula er en TIMING som jeg tror må læres ved å stå på beina i utstøtet. "Forsvinner" et eller begge bein fra bakken før dette spennet utløses, vil mesteparten av kraften forsvinne også!! Hvis kroppen får tid til å lære seg denne timinga, vil fotombytte skje i riktig rekkefølge også.
  • Dette blir som om man skulle lære seg å bruke beina riktig når man skal gå på ski. Dette bør læres først uten å bruke staver. På denne måten kan man senere bruke armene/stavene som et krafttilskudd og ikke til å "henge på"/hovedmotor.







    Kule Rotasjonsteknikk


    Som den eneste øvelsen i friidrett har kulestøt to ulike og jevnbyrdige bevegelsesløsninger. Den ene er hink teknikken og den andre er rotasjonsteknikken som vi her skal belyse. Ulike rotasjonsteknikker har siden 60-tallet vært fremvist i ulike verdensdeler. I denne fagartikkel har vi valgt å ta utgangspunkt i den Danske kulestøter Joachim Olsen med personbeste på 21.57m. Olsen som er 185cm og 130kg er på mange måter prototypen på den moderne rotasjonsstøter i antropometri, i teknikk, og fysiske egenskaper. Beskrivelsen har so målsetting å være enkel og forståelig. Den bør kunne leses av lekmenn uten til biomekanisk terminologi.

    Bildeserie Joachim Olsen

    Bilde 2. Utgangsposisjon.

    Støtet påbegynnes med en stabil posisjon. Kneledd og hofteledd har en vinkel på ca. 100 grader tyngden er omtrent likt fordelt på høyre og venstre ben. Han står også relativt bredt med bena. Man kunne tenke seg en litt smalere beinstilling og at blikket var rettet opp.

    Bilde 3. "Wind up".

    Joachim har en meget kort "wind up". Dette gjør den stabil og med kontroll over høyre side, særlig høyre hofte som han unngår å bevege. Vinkelen i kneleddet er her større enn hofteleddet. Det er tydelig at han søker ut for å øke radiusen i denne fasen. Dette synes også på venstre arm.

    Bilde 4. Starten.

    Det dreises her fra høyre mot venstre, og tyngdepunktet beveges synkront med dreiningen. Omdreiningsaksen er dermed definert til venstre ben. Det er positivt at høyre bein fortsatt har god kontakt med ringen. Dette er viktig for å opprettholde radius valget (bilde 2). At venstre arm søker ned er ikke å anbefale med tanke på en stabil rotasjonsakse. Det samme gjelder venstre fot. Venstre hel burde vært nærmere ringen og dermed gitt mer strekk på ankel muskulaturen, samtidig som stabiliteten og kontakten med ringen ville blitt bedre.

    Bilde 5. Starten forts.

    Tross dette har Joachim oppnådd en glimrende posisjon i denne fase. Glimrende i ballanse, samt at han er opprettet i overkroppen. Beina styrer ferden rundt rotasjonsaksen og fallet inn i ringen virker omtrent optimalt. Blikket er nydelig. Likeså høyre beins posisjon.

    Bilde 6. Akselerasjonsfase 1

    Den gode stabiliteten er opprettholdt. Rotasjon rundt venstre bein i ballanse uten tendens til forover rotasjon rundt kroppens tverrakse er kvalitetstegn. Nesten strakt høyre kneledd kan synes noe overdrevet. Det kan heller ikke anbefales at venstre arm peker ned mot ringen.

    Bilde 7. Akselerasjonsfase 1 forts.

    Meget bra posisjon. Denne fasen er meget kritisk. Joachim er tålmodig og lar høyre side av kroppen få styre bevegelsen rundt venstre bein. Venstre hofteledd er helt i ballanse og uten antydning til fremover rotasjon. Venstre bein strekkes ikke. Hvilket er meget viktig. Legg merke til høyre gluteus. Denne indikerer at lårbeinet er løftet opp, en forutsetning for kneleddets vinkelendring fra 180 til 100 grader.

    Bilde 8. Midtfasen.

    En kost svevfase er her over. Høyre bein tar bakken tidlig. Overkroppen er i en tilnærmet horisontal stilling. Hofteleddet er ca. 120 grader og kneleddet er ca. 100 grader. Dette er bra. Høyre bein burde vært noe mer rotert rundt, dvs. at høyre hel kunne pekt mer i kastretning. Legg merke til at venstre ben er godt løftet fra ringen og at kneleddet er ca. 90 grader. Det er viktig med tanke på en kortest mulig en beins fase (midtfase). Viktig er også at venstre arm her roterer langsommere en overkroppen.

    Bilde 9. Midtfasen forts.

    Ballansen er fortsatt utmerket. Stabiliteten likeså. Beina roterer nå raskere enn overkroppen, understøttet av venstre arm som nå tydelig har rotert saktere.

    Bilde 12. Utstøtet kan begynne. Midtfasen over.

    Venstre fot har nå kontakt med ringen igjen og posisjonen er aldeles utmerket, kjennetegnet av god separasjon 100 grader i høyre kneledd og oppreist overkropp. Høyre bein burde vært dreid noe mer i kastretning.

    Bilde 14. Akselerasjonsfase 2. Utstøtet.

    Tyngdepunket er fortsatt over høyre fot. Viktig er her venstre side. Denne fungerer som en stabil rotasjonsakse og stem fot. Det er tydelig at Joachim fortsatt har klart å styre bevegelsen med høyre side. Også her kunne høyre bein og hofte vært mer dreid i kastretning. Dette ville ha økt separasjonen og den eksentriske forspenning for selve utstøtet.

    Bilde 16. Akselerasjonsfase 2. Utstøtet forts.

    Høyre bein er nå helt utstrekt, likeså hofteleddet. Det som er særlig bra er den stabile venstre side. Denne har opprettholdt en optimal dreiningsradius, og maksimal utnyttelse av overkroppen.

    Bilde 17. Akselerasjonsfase 2. Utstøtet forts.

    Utstøtet er nå i aller siste fase. Venstre bein som har stått i mot på en glimrende måte helt til siste slutt er nå ferdig med sitt arbeid, samtidig med at høyre triceps strekkes ut og kula forlater hånden. Det er aldeles glimrende at venstre side så lenge har fått virke som en stabil dreieakse. Som vi ser, peker bekkenet fortsatt i kastretning.

    Bilde 18. Fotbytte.

    Støtet avsluttes med fot bytte, høyre bein er plassert midt på stoppebrettet.

    Totalt sett et meget godt kulestøt.

    + for ballanse, styring med høyre side og en stabil dreieakse i spesielt bilde 5-7 og 14, 16-17, og for tyngdepunktets bane gjennom hele støtet.

    - for manglende dreining av høyre ben (bilde 8).














    Bidragsytere :
    Kule hink: Anders Hoff
    Kule rotasjon og innledning om kule: Trond Ulleberg


    Send mail/kommentarer til Pål Berntsen