Diskos.




Diskoskast var en del av 5-kampen i de antikke Olympiske Leker i Hellas sammen med lengde, spyd, en stadionlengde sprint og bryting. Myrons klassiske statue Discobolus viser en diskoskaster i utkaststilling. Denne stillingen ligner på utkaststillingen som dagens diskoskastere benytter. Kasterne i antikken kastet ikke diskos fra en ring, men fra tilløp lignende det som brukes i spyd. Vekten var heller ikke standardisert, men varierte fra stevne til stevne. Diskoser mellom 1.8kg og 6.8kg ble benyttet og er i dag utstilt i greske museer. Da de moderne Olympiske Leker startet i 1896 var det to ulike diskosøvelser. En var stillestående kast fra en skrående plattform (antikk diskoskast) og den andre var fristil med 2kg diskos. Gradvis ble stillekastet droppet fra konkurranser og man kastet 2kg diskos fra et kvadratisk felt. Fra 1912 har man kastet fra en ring med 2.5m diameter, først fra gress eller grus, men fra tidlig på 50-tallet fra sement/betong. Kvinner begynte først å kaste rundt 1900, og man bestemte at vekten skulle være 1kg og det er den fortsatt.

Den moderne diskosteknikk har vært gjennom en gradvis utvikling. Det har imidlertid vært liten teknisk utvikling de siste 40 år. Dette kan illustreres ved å studere bildeserien under av Jay Silvester (USA) fra 1963. Han satte 4 verdensrekorder, 60.56 og 60.72 i 1961 og 66.54 og 68.40 i 1968. Kun to kastere har for øvrig kastet lenger enn 68.40 i 2003, 40 år senere. Silvesters teknikk var banebrytende og la grunnlaget for kastere som Mac Wilkins, Knut Hjeltnes og Wolfgang Schmidt. Hovedforskjellen mellom Silvester og de fleste som kastet før ham var en mer eller mindre loddrett overkropp gjennom hele kastet, at venstre fot stopper rotasjonen i starten rett før den peker i kastretning, og at høyre bein brukes veldig aktivt fra starten og fram i ringen. Venstre bein er et anker for å få dette til og det er derfor rotasjonen må stoppe for at denne aksen skal være stabil. Ukastet karakteriseres av en kraftig strekkbevegelse i beina og høyt hopp i siste del av utkastet og fotbytte. Denne delen av teknikken er imidlertid ikke like markert hos alle kastere som har fulgt i Silvesters fotspor.













Hovedpunkter i diskosteknikk.

1. I startposisjonen plasseres beina forholdsvis bredt og forlengelsen av sektorens midtpunkt ligger midt mellom beina. Tyngdepunktet ligger mellom beina eller litt over mot høyre bein. Diskosen og høyre arm er godt tilbake og venstre arm ligger tilbake. Diskosen er i skulderhøyde eller litt under. Bildet til venstre av Silvester viser meget god bevegelighet i høyre skulder/bryst som er viktig for en diskoskaster. Hans venstre arm ligger svært langt tilbake noe som ikke er nødvendig.



2. Ballanse når man har ført tyngda over venstre bein i starten. Venstre bein stopper rett før den peker i kastretning. Venstre arm er passiv og følger venstre bein. Høyre bein føres i en vid/stor bevegelse. Kroppen er i fall mot midten av ringen. Bildet til høyre av Wilkins, som ligger mellom beskrivelsen i 2 og 3, viser dette godt.



3. Høyre bein og hofte styrer bevegelsen rundt venstre bein (rotasjonsaksen) fra starten og inn i ringen og står for hovedarbeidet i denne fasen som kalles akselerasjonsfase 1. Det er viktig at man jobber rett fram i kastretningen i denne fasen. Høyre kne, hoftene, brystet og blikket skal peke i kastretning. Diskosen skal være godt bak høyre bein. Venstre arm er passiv. Høyrebeinet går i en vid bane rundt venstre bein. Dette fører til at rotasjonen på høyre bein går hurtigere i midtfasen.



4. Landing i ballanse over høyre bein i midten etter en kort svevfase med separasjon mellom hofteakse og skulderakse samt at høyre arm/diskos ligger godt tilbake. Vinkelen i venstre bein er under 90 grader for at rotasjonen på høyre bein skal gå hurtigere og det er av samme grunn gunstig å ha omtrent 90-110 graders vinkel i venstre arm. Høyre bein lander mellom 270 og 180 grader fra kastretningen.



5. Overkroppen, særlig venstre arm er passiv og holdes litt igjen mens høyre bein fortsetter å rotere etter landing. Dette for å ha god separasjon når venstre bein tar bakken. Tynga ligger over høyre bein og forblir over høyre bein i denne fasen. Blikket er opp. Dette er ingen aktiv fase, men en fase hvor høyre bein dreier videre med en gang etter landing på grunn av den potensielle (twist) energien som er skapt ved at høyre bein har gjort en stor vid bane rundt venstre bein og framover i ringen. Posisjonen som Silvester her viser er utmerket.

6. Når venstre bein tar bakken skal diskosen være i skulderhøyde omtrent 270 grader fra kastretningen. Kroppstyngden er fortsatt hovedsakelig over høyre bein. Man bør ha mellom 100-110 graders vinkel i knærne. Igjen en utmerket posisjon rett før utkastet begynner.

7. Høyre bein dreier videre, beina strekkes og venstre arm åpner for å skape stretch i brystmuskulaturen før siste del av utkastet begynner. Dette er begynnelsen på hovedakselerasjonsfasen (akselerasjonsfase 2). Venstre arm kommer rundt (bildet til høyre) og venstre side fungerer som blokk/stem.



8. Avslutningen av kastet og av hovedakselerasjonsfasen (akselerasjonsfase 2). Høyre bein og hofte dreies helt i kastretning, beina strekkes, venstre side blokker, armen kommer til slutt som en følge av det som nettopp har skjedd. Dette kalles en sentralbevegelse hvor armen er siste ledd. Kastet avsluttes med et fotbytte/hopp. Diskoskast uten fotbytte behandles senere. Hovedregelen bør være å kaste med fotbytte, men særlig jenter vil kunne finne det mer hensiktsmessig å kaste uten fotbytte.



Diskoskast uten fotbytte.

Bildeserie av Jurgen Schult.

Den innledende bevegelsen(wind-up) til Schult er meget spesiell og er et element av stil og er ikke viktig for utførelsen av kastet forøvrig. Han bøyer overkroppen mye framover og beveger seg fra å ha tyngda helt over på venstre bein(b. 1) til å ha tyngda helt over høyre bein(b. 6), men når han starter bevegelsen med venstre bein(b. 8) er han forholdsvis oppreist. Bevegelsen rundt venstre bein(b. 8-16) viser god ballanse og er meget vid(lang). Tyngdepunktet føres godt ut over venstre bein. Legg merke til at venstre arm følger bevegelsen til venstre bein. Dette er viktig for at overkroppen ikke skal lede bevegelsen inn i kastet. Det er høyre bein som skal lede denne bevegelsen inn mot midten av ringen noe Schult gjør meget bra(b. 17-22). Legg også merke til den gode separasjonen mellom høyre bein og høyre arm(b.18-20), og den lave banen på høyre bein(b. 18-24), som hjelper til å holde god separasjon etter landing(b. 25-26). En korrekt utførelsen av denne fasen setter opp resten av kastet.

Schult lander forholdsvis langt rundt med høyrebeinet i midten(b. 25) selv om han går veldig bra fram(b. 21). Dette oppnår han ved å vende høyrebeinet og hofta rundt rett før landing(b. 22-24). Denne bevegelsen skaper rotasjonsenergi til høyre bein. Etter landing fortsetter høyre bein å rotere men ikke fortere enn resten av kaster+diskos systemet(b. 25-28). Dette kommer av at Schult har maksimal separasjon mellom skulderakse og hofteakse samtidig som diskosen er maksimalt langt tilbake ved landing og denne separasjonen kan derfor ikke økes ytterligere. Det er også viktig at man ikke dreier for langt rundt før venstre bein lander for at man skal kunne akselerere med begge bein i bakken i utkastet. Etter landing er kroppens tyngdepunkt godt over høyre bein og til og med litt bak(b. 25-26), samt at diskosen er høy(b. 28). Disse to faktorene er viktig for å få lengst mulig arbeidsvei(bane på diskosen) rundt høyre bein og fartsøkning på diskosen. Utkastbevegelsen starter litt før venstre bein settes ned(b. 30-31) . Dette illustreres ved at Schult starter å trekke inn venstre arm for å få spenning i brystet. Det eneste jeg har å utsette på kastet er at venstre bein flyter litt lenge i lufta og burde vært i bakken på bilde 30. Dette kunne vært oppnådd ved å ha litt mere bøy i høyre bein.

Etter at venstre bein lander dreies høyrebeinet kraftig i kastretningen(b. 31-33). Ved at Schult har tyngda godt over høyre bein når denne bevegelsen starter greier han å føre tyngdepunktet framover samtidig som diskosen føres framover og kastes ut(b. 32-36). Dette er særdeles viktig og beskrives vanligvis som å ha framdrift i utkastet. Kastere på et dårligere teknisk nivå fører ofte tyngdepunktet for tidlig fram på venstre bein og mister denne framdriften når diskos kastes ut. Etter at venstre arm har kommet rundt og spennet i brystet er på det kraftigste(b. 34) stopper venstresiden bevegelsen rundt og blokkerer mens høyresida føres framover og venstre bein strekkes(b. 34-36). Det at venstrebeinet strekkes her hjelper til å gi løft på diskosen uten at høyrearmen løftes noe særlig. Dette er veldig viktig for at diskosen skal kunne gå ut relativt flatt samtidig som den går ut stigende. Diskosens attack vinkel(diskosvinkel minus utkastvinkel) skal være negativ, mens utkastvinkelen bør være 36-37 grader.

Etter utkastet har Schult ingen særlig bevegelse verken fram eller rundt, og har ikke problemer med å stå igjen i ringen. Dette viser at all kraft har blitt overført til diskosen.












Denne oversikten er laget av Lars Ola Sundt.

Send mail/kommentarer til Pål Berntsen